Liberale uten personlighet

Hvem kan være overrasket overrasket over at liberaldemokratene falt kraftig tilbake fra meningsmålingene i valget, og at de til slutt bare fikk 23 % av stemmene? 40 % av velgerne hadde opptil det siste ikke bestemt seg for hva de skulle stemme, og et liberalt parti uten personlighet og smak, tok naturlig nok svært få av disse stemmene.

Sosialliberale partier verden over sliter med å profilere seg. I Norge er Venstre det sosialliberale partiet, som visstnok alle er litt enig med, men ingen stemmer på. Hva forbinder folk med Venstre? Hvilke saker har de eierskap til? Når jeg tenker på FrP får jeg opp et bilde av fordomsfulle menn i grilldress. Ap gir et bilde av trauste, gamle fagforeningsfolk. Med Høyre går tankene hen til grådige næringslivsfolk, som forguder markedet. SV gir hippieassosiasjoner og bilder av unge, radikale, naive bedrevitere. Senterpartiet er bondepartiet, det vet alle. KrF derimot er sånne fæle gladkristne. Disse partiene er enkle å plassere – man vet hvor man har dem. Venstre da? Venstre er partiet uten assosiasjoner – det er for velgerne usynlig og uhåndgripelig. Og bare for å gjøre seg selv enda mer anonym, har man gjort den grå musa Trine Skei Grande til leder av partiet. Venstre stuper nå ned mot bakken, og kommer til å bli sprengt  i filler.

Så hvordan kunne i det hele tatt liberaldemokratene gjøre et voldsomt byks på meningsmålingene etter den første TV-debatten? Å virke mer fristende enn gammel og råtten mat, er ingen stor sak. Det skulle bare mangle at liberaldemokratene fikk noe vind i seilene da de kritiserte Labour og de konservative i lys av utgiftsskandalen som har rammet deres parlamentmedlemmer. Hvordan har det seg at man ikke har klart å utnytte den historiske misnøyen med disse partiene mer? Har det kanskje sammenheng med at man er like kjedelig og smakløs som havregrøt?

Jeg ler av snakket om «Cleggmania». Norske medier beskriver ham som et friskt pust og som en sjarmør. Jeg oppfattet ham som en typisk grå og tannløs liberaler i den første TV-debatten, med like mye energi som et dødt batteri. Jeg er ikke alene. Journalisten Sathnam Sangara fikk i 2005 oppgaven med å intervjue Nick Clegg for Financial Times, og beskriver det som et direkte pinefullt oppdrag, med den mest unnvikende og intetsigende politikeren han noensinne har møtt. Han tryglet etterpå redaktøren sin om å få slippe å skrive intervjuet.

Positiv psykologi er en ny vitenskap som studerer hvordan vi kan gjøre livene til folk bedre, mer meningsfylte og lykkeligere. Denne vitenskapen har blitt omfavnet av de konservatives leder David Cameron, mens liberaldemokratene henger etter. Sosialliberalismens far, John Stuart Mill, var en ledende eksponent for moralfilosofien om størst mulig lykke for flest mulig. Å bruke denne nye kunnskapen er en naturlig forlengelse av denne moraltradisjonen, og her må liberale ta ansvar og hedre sin arv, hvis ikke vil John Stuart Mill snu seg i graven. Positiv psykologi i hendene på konservative, er like absurd som kreasjonister som forsker på evolusjon.

Liberalismen har gitt oss frihet, likhet og brorskap. Det liberale demokratiet er det beste styresettet på kloden, og kjennetegnes av respekt og rettigheter for individet. Bare et slikt demokrati er verdt å ha, hvis ikke blir det flertallets tyranni. Liberale kan ikke være seg bekjent av flørten med multikulturalisme. Der hvor man en gang så individers ukrenkelige rettigheter, ser sosialliberale nå «grupperettigheter». Det er et svik mot liberalismens grunntanke.

Liberalismen har blitt som den gamle kirurgen, som en gang i tiden var konge på haugen, og reddet utallige liv, men som har sluttet å oppdatere seg på nye teknikker og kunnskap, og i tillegg har utviklet en ustø hånd. Den yngre generasjonen har dog lært av den gamle kirurgen, og kan bringe til bordet et hav av nye ideer og kunnskap, som bare venter på å bli satt ut i livet. Med ungdommens mot, nye teknikker og støe hånd kan stadig flere liv reddes. Gammel’n har tjent oss riktig godt, men tidene og verden har forandret seg, og arenaen må overlates til de nye, vitale kreftene.

Saker om det britiske valget i media: 1 2 3 4

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Great hammer of Thor, that is powerfully hlpeful!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Eddie - 2. oktober 2011 at 5:49

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00