Moralens opprinnelse

Gitt at gud ikke eksisterer, hva er moralens grunnlag?

Da jeg var ung og naiv, var jeg lidenskapelig opptatt av politikk. Mitt første TV-debattminne er Torbjørn Jagland debattere gasskraftverk tilbake i 96, og siden fulgte jeg nøye med. Jeg fikk tidlig forakt for Fremskrittspartiet, og spesielt deres populistiske holdninger til oljepengebruk – selv en 10-åring kan da forstå at å bruke for mye oljepenger vil føre til inflasjon, høyere rente og overoppheting av økonomien! Jeg gikk fra Arbeiderpartiet i barneårene, til Høyre i ungdomsårene, til Venstre på videregående. Så slo filosofien ned fra klar himmel! Jeg hadde så smått begynt å lese litt om abort, fri vilje og flere spørsmål – jeg gikk stadig dypere ned i, og spurte meg selv, hva var egentlig grunnlaget for overbevisningene mine? I løpet av et halvt år var jeg omvendt til en determinst-nihilist – jeg hadde ikke klart å finne noe universelt grunnlag for verken mening, politikk – eller moral.

La oss si to brødre spiller et spill. De har to kort – på det ene står det samarbeid, på det andre svikt. Dersom den ene spiller sviktkortet, og den andre samarbeidskortet, får den som spiller svikt 20 kroner, mens broren får ingenting. Dersom de begge spiller svikt, får de 10 kroner hver. Dersom de begge spiller samarbeid, vinner de 15 kroner hver. Begge brødrene spiller svikt, fordi enten den andre spiller samarbeid eller svikt, vinner de flest penger ved å svikte – og de tjener 10 kroner hver. Om de begge spilte samarbeid, ville de dog fått 15 kroner hver. Dette spillet er kjent fra spillteorien som Fangens dilemma. La oss imidlertid si de gjentar spillet flere ganger, uten at de vet når det slutter. Hva er den beste strategien da? Den største potten de kan fordele seg imellom, er 30 kroner om de begge velger å samarbeide, til sammenligning er det bare 20 kroner i potten om de begge svikter eller den ene svikter og den andre samarbeider. Dersom de begge kan spille samarbeid hele tiden, vil de i lengden tjene mer, men kan ikke den andre bare utnytte den andres godtroenhet og spille svikt?

På slutten av 70-tallet avholdt statsviteren Robert Axelrod en computerturnering i gjentatte Fangens dilemma, og det ble sendt inn flere strategier. Den ene spilte svikt hver gang, en annen spilte samarbeid hver gang, en annen valgte tilfeldig, pluss en hel rekke andre andre strategier – alle spilte mot alle. Den overraskende vinneren var like-for-like, som alltid spiller samarbeid først, og deretter spiller det samme trekket som den andre. Det viste seg de snille strategiene gjorde det best, mens de kyniske strategiene scorte dårlig. Noe senere ble turneringen avholdt igjen, men denne gangen med mange flere innsendte strategier, men atter gikk like-for-like av med seieren, og atter var de snille strategiene de kyniske overlegne. Hvorfor? Fordi når de snille spiller med hverandre, går de begge seirende fra det, mens de kyniske taper når de spiller mot hverandre. Når de kyniske spiller mot de snille, vinner de litt mer, men dersom de snille har innebygd en mekanisme for å hindre langvarig utnyttelse, er ikke dette nok for å veie opp for den store gevinsten de snille har når de spiller med hverandre. Snille gutter og jenter kommer først i mål!

Dette er livets spill, hvor vi ved å samarbeide overgår individets potensiale alene, og derfor har vi gjennom evolusjonen utviklet gjensidig altruisme, hvor vi gjør hverandre tjenester fordi begge samarbeidspartnere tjener på det i lengden. Eksemplene er mange i naturen, som for eksempel organismer som lever i symbiose. Et berømt eksempel er bloddelingen som utføres av hunnflaggermus. Utbyttet av blod en flaggermus får hver natt varierer sterkt. Dersom de er inne i en tørr blodperiode, risikerer de å dø i løpet av kort tid. Løsningen er at de som har en blodfangst, deler med de andre. De som forsøker å jukse og lure seg unna, huskes av de andre, og får mindre blod når de selv ikke har noe. Legg merke til at hele systemet fungerer bare fordi man straffer juksemakere, hvis ikke ville juksemakere spre seg i populasjonen. Den strategien vi bruker i situasjoner hvor gjensidig altruisme er aktuelt, ligner på like-for-like. Gjensidig altruisme er fundamentet for vennskap, økonomiske transaksjoner og også fildeling på Internett. Gjensidig altruisme har satt et kraftig preg på vårt følelsesliv, som moralsk aggresjon overfor juksemakere, eller skyldfølelse når vi selv føler vi skylder noen noe.

Evolusjonen har også gitt opphav til en annen form for altruisme, som er slektseleksjon. Denne er på mange måter enda mer robust og grunnleggende enn gjensidig altruisme. Hvis du tenker deg om, hvorfor legger egentlig foreldre så mye energi ned i barna sine? Hvorfor er dette universelt i naturen? Helt enkelt fordi barna deler 50 % av genene sine med begge foreldrene, og ved å oppdra avkommet sitt, hjelper foreldrene sine egne gener med å spre seg. Gener som ikke gjorde dette, ville ikke spre seg like godt. Man deler også i gjennomsnitt 50 % av sine gener med søsken, 25 % med besteforeldre, onkler, tanter og halvsøsken. Gener som fører til at man hjelper disse, vil spre seg i populasjonen. For våre metaforisk egoistiske gener, er det likegyldig hvorvidt genene deres er i vår egen kropp eller andres, de sprer seg i større grad om de hjelper seg selv, uansett hvor de måtte befinne seg. Familie har med andre ord utviklet seg til å bli viktig for oss mennesker, og i dyreriket generelt, fordi vi deler gener.

Men forteller dette hele historien? Evolusjonsteorien kan forklare hvorfor vi gjengjelder tjenester, hvorfor vi bryr oss om vår familie, men hvorfor er vi generøse og høflige også overfor fullstendig fremmede, som vi aldri kan forvente å få noe tilbake fra? Hvorfor gir vi blod? Hvorfor gir noen anonyme gaver til veldedighet? Dette er mer komplisert. Flere teorier har vært foreslått. En mulighet er at denne altruismen er en klikk, at den er et biprodukt av gjensidig altruisme. I et evolusjonært perspektiv er det ikke lenge siden vi levde i små grupper hvor vi alltid kunne forvente fremtidige interaksjoner og tjenester tilbake fra de vi utførte altruistiske handlinger for. Det kan være at en regel som “vær grei med alle i gruppen” er innprentet i oss, og at dette er årsaken til at vi er altruistiske i større grad enn det som kan synes rasjonelt ut fra våre geners interesser. Det moderne samfunnet er meget forskjellig fra våre forfedres, og vi har mange klikker, atferd som ikke er hensiktsmessig for våre gener, som at vi unngår å få barn ved å bruke p-piller eller kondomer. Genene våre har ikke klart å holde tritt med et raskt endrende miljø. En annen teori, som jeg personlig finner mer overbevisende, tar utgangspunkt i memer. Opp gjennom historien ser vi at snillhet og godhet har blitt stadig mer utbredt, på de siste 100 årene har vi hatt enorm moralsk framgang! Rasisme er mye mindre utbredt, kvinner har fått like rettigheter, og nå har vi til og med en stor dyrevernbevegelse. Hva ligger til grunn for denne moralske framgangen? Snille individer blir populære, hvem vil ikke være deres venn? Fordi de blir populære, ønsker vi å imitere dem, og slik spres godhetenes og snillhetens ideer som en epidemi.

Dette er ideer jeg først har blitt godt kjent med det siste halve året, så det har tatt meg 2,5 år å finne et tilfredsstillende grunnlag for moralen jeg mistet, og det føles godt å være tilbake! Moral er rett og slett medfødt, derfor trenger vi ingen gud eller ytre instans til å fortelle oss hva som er rett og galt – Kants idé om at fornuften har en morallov stemmer! Vi er moralske helt enkelt fordi det lønner seg i lengden å samarbeide. Det å oppføre seg som en egoist taper du på, fordi andre vil straffe deg, og du vil ende opp venneløs og med et rykte for å være en drittsekk. Med tanke på hvor avhengig vår selvfølelse er av hvordan vi opplever andre ser oss og viktigheten av nære venner for vår psykiske helse, er dette den sikre vei til det ulykkelige liv! Dersom du imidlertid spiller på lag med din moralske natur, blir resultatet dype og tilfredsstillende vennskap, god selvfølelse og positive emosjoner. Lykkelige mennesker er snille mennesker – de er positive og prososiale aktører. Det å være moralsk lønner seg for alle – deg selv inkludert!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

6 kommentarer

  1. Hei

    Jeg er dypt uenig i din konklusjon. For det første burde et hvert argument starte med antagelsen om at den verden vi ser er virkelig, og dette er en stor antagelse. Men for å unngå den totale kollaps av vår mentale helse er det en nødvendig antagelse. Vi må altså akseptere verden på grunn av en ”praktisk” argumentasjon. Dette er allikevel ikke det samme som at det å tenke praktisk er en verdi i noen som helst form. Men dette er en annen diskusjon, og ikke relevant for mitt hovedpoeng.

    Den argumentasjonen du bruker har jeg tidligere sett hos evolusjonære psykologer som sier at vi har utviklet en rekke egenskaper som gjør oss best mulig egnet for overlevelse, blant annet det du sier om godhet. Men det at disse tingene ”er” er ikke det samme som at de ”bør være”. Du har gjort en ”er” til ”bør” slutning (jf Hume). Hvis du da skal være konsekvent i din logiske argumentasjon må du også akseptere andre ting i den menneskelige naturen som er det for vår overlevelse. Brutalitet, vold, egoisme (et annet ord for gjensidig godhet grunnet i egen nytte), krig, den sterkestes rett. Alle disse punktene er eksempler og kan så klart diskuteres, ingen ting er satt i stein. Men skal du være konsekvent må du også akseptere de negative sidene ved vår overlevelse. Hvis du også aksepterer dette vil din argumentasjon vare gyldig, men kanskje ikke ønskelig i forhold til samfunnets konsept om en riktig moral Om det eksisterer en moral vet jeg ikke, akkurat som at jeg ikke vet om det eksisterer en transcendent dios.

    Du har et godt poeng, og jeg ser begrunnelsen, jeg vil bare ikke gå så langt som å si at det er grunnlaget for en moral. Selv om jeg er uenig med deg er ikke dette det samme som at jeg ønsker å virke angripende. Jeg er bare et annet menneske som er dypt interessert i din innledende problemstilling, og som er veldig spent på om du har et argument som kan ytterligere forsvare ditt standpunkt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hume - 16. november 2010 at 10:15
  2. Jeg kommer til å svare litt i språket til Sam Harris, som nylig gav ut The Moral Landscape: How Science Can Determine Human Values, som har hjulpet meg med å se dette problemet enda klarere. Jeg kan anbefale dette foredraget: http://www.youtube.com/watch?v=sTKf5cCm-9g (Ligger flere ute, blant annet et TED-foredrag som er kortere, om du ønsker.)

    Utgangspunktet mitt er at alle ønsker å være lykkelige. Positive emosjoner er det vi strever etter hele tiden, enten det er å spise, ha sex, tid med venner og kjære. Jeg mener et moralsystem bare kan bygges på denne grunnleggende egeninteresse for vår egen velvære.

    Når du tenker deg om er alle moralsystemer direkte eller indirekte basert på opplevelsen til bevisste skapninger. Det er det eneste vi kan bry oss om, enten vi bare bryr oss om oss selv, eller på den andre ytterkanten kjenner dype moralske følelser for alle levende skapninger. Vi har ikke dårlig samvittighet for den gamle TV-en når vi kaster den ut og erstatter den med en ny, simpelthen fordi vi antar den ikke har bevissthet. Har vi moralske emosjoner, følelse av forpliktelser overfor noe som helst uten bevissthet? Selv de religiøse, som på overflaten kan følge en pliktetikk som ikke tar hensyn til andre i dette liv, tror de selv de legger grunnlaget for et evig liv i paradis, fremfor helvete. Til syvende og sist er alt vi bryr oss om konsekvenser for opplevelsen til bevisste skapninger.

    Vi simpelthen søker og ønsker lykke, og derfor blir det naturlig å spørre hvordan vi kan gjøre. Dette spørsmålet finnes det rette og gale svar på. Svarene vil være normative. Gitt at du ønsker å være lykkelig (noe alle mennesker gjør), bør du handle på visse måter, fremfor andre – for å oppnå dette.

    Tenker du deg om ser du også at du i stor grad har sammenfallende interesser med andre. Jeg vil tro du faktisk bryr deg dypt om andre. Sannsynligvis er det av verdi for deg at både din familie og venner har det trygt og godt. Jeg vil tro det smerter deg når de har det vondt? Ut over dette vil det sannsynligvis være godt for ditt selvbilde å handle på en måte som vi normalt ville karakterisert som moralsk og god. Fagfeltet “positiv psykologi” forsker på lykke og menneskets sterke sider. Alt vi har funnet, ser ut til å vise at for normale mennesker, vil det å leve dydig bidra til å gjøre deg mer lykkelig.

    “Så hvorfor skal du la være å drite i andre, og følge hver eneste lyst du måtte føle? Hvorfor er det galt å drepe eller stjele?” Til det sier jeg at forskningen viser at med mindre du er en psykopat, vil det gjøre deg mindre lykkelig. Så kan nå du bestemme for deg selv om du ønsker å ha det godt eller være miserabel. Dersom du foretrekker å være miserabel framfor å ha det godt, tør jeg påstå du kommer med feildesign fra naturens side – eller mer sannsynlig, ikke forstår spørsmålet – eller har hatt et psykologisk sammenbrudd. ;P

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Splittet - 1. desember 2010 at 3:12
  3. ”Til syvende og sist er alt vi bryr oss om konsekvenser for opplevelsen til bevisste skapninger”. Ut fra det jeg leste av ditt svar fremstår dette som din normative etikk. Og om jeg skulle plassert uttalelsen ville den nok havne under utilitarismen. Og her reiser det seg en rekke problemer med tanken om ”mest mulig lykke for flest mulig mennesker”. Den første problemstillingen er hvordan maksimere lykken, og hvorvidt denne skal beregnes matematisk. Dette er veldig godt forklart av utilitaristen J.J.C. Smart (Riss av et system for en utilitaristisk etikk), og at en slik utregning er fult mulig med visse begrensninger. Problemet med moralen du legger frem er begrepet lykke.

    Før jeg tar for meg begrepet lykke lurer jeg på hva du mener med ”bevisste skapninger”, er dette organismer med vesensinteresse i henhold til fraværet av smerte (lykke), som vil bety at moralen din inkluderer dyr (jf. Peter Singer), eller er du en spesiesist. Eller mener du bevisst i form av fornuft og dermed kun mennesker (fornuftsvesener som er formålstjenerlig innrettet for livet, jf. Kant). Om du er spesiesist så skjønner jeg det fult ut, å la dyr bli inkludert under menneskelig moral virker som en absurditet for meg, men dette er en annen diskusjon.

    Problemet mitt med å bruke lykken som samlebegrep for alle mennesker virker vanskelig, siden oppfattelsen av hva lykke er subjektivt. Hva om et menneskes lykke går på bekostning av et annet menneskes lykke, hvordan løse dette problemet? Jeg er også svært uenig i din eksklusjon av inanimate objekter. Et menneske kan på sitt subjektive grunnlag ha stor kjærlighet for en bli eller et hus, affeksjonsverdi er ikke en ting som burde fjernes fra lykkebegrepet. Om du ønsker å fjerne det så må du gjøre en universalisering av lykken (jf. Aristoteles Den nikomakiske etikk), og om du gjør en slik vurdering for å gjøre moralen din absolutt, hva blir din metaetiske begrunnelse?

    Jeg mener at lykke begrunnelsen din har stor validitet, men som en del av et subjektivt moralsett(paradoksalt nok så er det noe som heter subjektiv moral). Grunnen for dette er at jeg er enig i din vurdering angående vår kjærlighet for venner og familie, men at alle har de samme følelsene og holdningene er en antagelse. Og å ekskludere psykopaten fordi han ikke er ”normal” er også spekulativt, hva gir grunnlaget for å etablere en norm om vi først lever i en relativ verden, og en hver absolutt moralsk lov kan avskaffes ved et unntak.

    Jeg vil også vite hvordan (hvis du er utilitarist) du etablerer ”lykke” og ”mennesker” som verdier ved å komme det forbi den naturalistiske feilslutning?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Hume - 9. desember 2010 at 10:29
  4. Keep these atrclies coming as they’ve opened many new doors for me.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Davian - 1. oktober 2011 at 12:47
  5. Jl2UCu dvmrmsyrfnfs

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    rejfco - 1. oktober 2011 at 5:58
  6. F30ZYt , [url=http://yknrsvkinmak.com/]yknrsvkinmak[/url], [link=http://yuulkrpsjeon.com/]yuulkrpsjeon[/link], http://cjgbhadwtuzg.com/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    fdbehyn - 2. oktober 2011 at 2:32

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00