Deklarasjonen av syntese

Vi er født med en trang til å forklare verden, og hjernen vår foretrekker en forklaring over ingen forklaring, uansett om denne måtte være riktig eller gal. Disse forklaringene, våre personlige konstruksjoner for å forstå verden, er det vår venstre hjernehalvdel som lager for oss. Dette får man en dramatisk demonstrasjon av hos pasienter som har fått hjernehalvdelene sine splittet – hos disse pasientene klarer ikke hjernehalvdelene å kommunisere med hverandre. Konsekvensene er mindre enn man skulle tro, men det ser ut som pasienten har to forskjellige hjerner. En kvinnelig pasient med splittede hjernehalvdeler, leste “stand” med sitt venstre øye, som går opp til høyre hjernehalvdel, og hun reiste seg. Da hun ble spurt hvorfor, svarte hun at hun fikk lyst på brus. Det var hennes venstre hjernehalvdels forsøk på å forklare denne atferden, og da den ikke hadde tilgang på den virkelige årsaken, fordi den venstre hjernehalvdelen ikke visste hva hun hadde lest, fant den venstre hjernehalvdelen hennes opp en annen forklaring – en forklaring er bedre enn ingen forklaring.

Religion er menneskets første forsøk på vitenskap – menneskets første forsøk på å forklare verden og kosmos. Høyst sannsynlig er religion et biprodukt av blant annet en hel rekke sosiale systemer i hjernen, som gjør oss sårbare. Det gjør oss også sårbare at vi nettopp søker en forklaring for enhver pris, og at vi er mer tilfredse med en forklaring av hvilken som helst sort enn ingen forklaring. Videre er det slik at viktige sosiale ferdigheter som at vi kan se for oss å ha samtaler med personer rundt oss, gjør at vi også kan se for oss å snakke til en gud. Vi er også evolvert til å i en viss grad ta vare på vår familie, fordi de deler mange av genene våre, og ved å programmere oss til å ta vare på vår familie, fremmer genene våre seg selv – dette er kjent som slektsseleksjon (kin selection). Dette utnyttes i et hav av sosiale fellesskap, også religiøse, og i kristendommen har vi jo både faderen og sønnen, paven er den hellige far, mens munker er brødre og nonner er søstre. Religion har utviklet seg i lang tid, og ideer om at religion ikke må angripes har blant annet spredt seg, og slik fortsetter flertallet av verdens mennesker å søke den ultimate forklaring i foreldede forsøk på å forklare en komplisert verden med simple forklaringer.

Galileo grunnla den moderne vitenskap da han utviklet sin eksperimentelle matematiske metode. Siden ødela Newton det aristoteliske verdensbildet med sin fysikk, og enda viktigere ødela Darwin illusjonen av at livet måtte ha en designer, gjennom sin teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg. Endelig forsto man hvordan liv av stadig økende kompleksitet kunne oppstå i en mekanistisk verden. Før Darwin ante man ikke hvordan det komplekse livet med all sin funksjonalitet kunne ha oppstått med mindre det hadde en designer, og da var gudstro kanskje ikke så lite logisk. Når vi ser noe som bærer merkene av design, antar vi jo det er en designer. Vi omgir oss med maskiner og menneskeskapte dingser, som klokker, iPod-er, TV-er, og vi vet disse ikke er her ved en tilfeldighet, vi vet de er laget og tenkt ut av noen. Dette er vår naturlige antagelse når vi ser design, og den brøt Darwin da han viste hvordan design kan oppstå gradvis fra en prosess helt uten intensjon eller intelligens. Det at mange i dag likevel ikke tror på evolusjonsteorien, kan ha noe å gjøre nettopp med vår tendens til å anta det alltid er en designer bak design.

Jeg søker å forstå verden gjennom vitenskap – det vil si hvordan, hvorfor og ikke minst hva det gode og moralske liv er – gjennom kunnskap basert på systematisk metode. Denne bloggen vil utforske vitenskapelige ideer og teorier i dette forsøket. Det nødvendige overblikket kommer av syntese av ideer. Vitenskapelige forklaringer har en rikdom i seg religiøse bare kan drømme om, men derfor krever de også mer. Akkurat slik den beste musikken er den som krever mest av deg, er de beste forklaringene de som også krever mest av deg – de blir mer tilfredsstillende dess mer du tenker på dem. Religionen går en hårreisende snarvei som dreper nysgjerrighet, når den sier gud er den ultimate årsak til alt. Da ønsker jeg mye heller å dykke dypere i de vitenskapelige forklaringer, og dermed gradvis forstå mer og mer, gjennom å syntesere ideer, og slik tilfredsstilles min nysgjerrighet konstant!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7 kommentarer

  1. Det er en missforståelse at religionene er drivkraften til vitenskapen og at de oppstod parallelt.
    Lenge før det skjedde, var drivkraften til tenking det forhold som man finner og så i dag:
    Hva kommer det seg av at der finnes mennesker som kan drive andre i døden (psykopater), for så til slutt å ende opp med samme skjebne?

    Og hvorfor følger så mange mennesker dette systemet, splitt og hersk?

    Dette, og funnet av det i naturen, har vært utgangspunktet for det vi kaller naturvitenskap.

    Selv i dag er det få som tenker den tanken, og enda færre som oppdager den funksjonen.

    Noen har alltid gjordt det, kanskje hundretusener av år tilbake.

    Ut fra det faktum at få er i stand til å finne denne funksjonen som styrer oss, og har derfor ingen forutsettning til å forstå den, eller interesse av den, kan man bygge en religion der man fletter inn de vesentlige forordninger naturen bygger på.

    Men i et språk som er mest mulig hverdagslig og enkel,
    slik folk flest ønsker og oppfatter sin hverdag.

    Det er da grunnen til at det ønskes keisere, konger, presidenter mv.
    En som passer på.

    Det er det fenomenet at en stor mengde mennesker trekker seg sammen om en i senter som igjen får sin informasjon fra en perifer person, og at det denne som igjen legger grunnlaget for naturvitenskapen.

    Det er denne (de) som danner grunnlaget for en religion for på den måten å advare og være skeptisk til den som har plassert seg i sentrum.

    Ut fra denne kompleksiteten begynner naturvitenskapen å dannes.
    Men basisen i hvordan alt fungerer i naturen er like gammel som menneskeheten.
    Den blir bare reoppfunnet i det vesentlige, etter som generasjonene gjentar seg fremover i tid.

    Å bygge en religion for almenheten er ikke så vanskelig. Men det kreves at man har inngående kjennskap til hvordan naturen fungerer både utenfor og hos oss selv som et produkt av den samme natur.

    Dette siste har vist seg å være en uoverstigelig barriere for de fleste i tusenvis av år.

    Men en dag vil det løsne med bulder og brak som det skrevet står.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    kungfuz - 22. juli 2009 at 10:49
  2. Interessant !
    Kan Verden forstås i det hele tatt ?
    Og hva som kommer etter en Syntese ?
    Leser gjerne mer hos Deg Syntese !

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    zamoyski - 22. juli 2009 at 11:06
  3. kungfuz: Ser du er veldig interessert i religions opphav osv. Er flere teorier på dette. Personlig liker jeg å se på religion som en parasitt, som utnytter mange sider av menneskets psykologi, som er utviklet for helt andre hensikter. Jeg anbefaler følgende video hvor filosofen Daniel Dennett snakker om dette: http://www.ted.com/talks/dan_dennett_on_dangerous_memes.html I dette synet er ikke religion godt for noe annet enn seg selv, akkurat slik som et virus.

    zamoyski: Tusen takk! Jeg tror jo aldri vi vil forstå verden fullt ut, og det har vel blitt logisk bevist at det er et uendelig antall spørsmål vi aldri kan finne svar på. Likevel har da evolusjonen utstyrt oss med et organ som gjør vi delvis kan forstå verden – og hva er egentlig best, å forstå verden fullt ut, eller bare delvis, men stadig lære noe nytt? Det sistnevnte må da være mer tilfredsstillende, hva skulle man bruke tiden på om man allerede visste alt? Høres litt kjedelig ut, spør du meg… Syntesen jeg er på jakt etter er mellom filosofi og vitenskap – jeg mener vitenskap har mye å si om hvordan vi bør leve livene våre. Riktignok kan ikke vitenskap bestemme målene våre, men når vi har satt oss noen mål, kan vitenskapen lære oss mye om hvordan best oppnå dem. Dersom jeg ønsker å leve et lykkelig og godt liv, noe jeg faktisk gjør, er det relativt nytteløst å se til filosofien – det er mange teorier og spekulasjoner, men hvordan vite hva som faktisk virker? Men hei, vent, det høres jo ut som et empirisk spørsmål! Og riktig, fagdisiplinen positiv psykologi studerer jo nettopp hva som fremmer lykke, og har masse å si om! Ved å kjenne vår menneskenatur kan vi bygge oss sunne og livsfremmende livsfilosofier.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Splittet - 23. juli 2009 at 11:09
  4. Takk for en interessant kommentar til Svar !
    La meg presentere et kort svar nå :
    For meg er alt et Mysterium in statu nascendi
    og den intellektuelle prosessen ved a forstå har
    aldri gitt meg Glede eller Lykke så som så…

    Syntese mellom filosofi og vitenskap ?
    Hmm, dette blir noe å ta fatt haha !

    Hvordan vite hva som virkelig virker ?
    Liker så godt dette, haha,
    men ok positiv psykologi kjøper jeg

    Gleder meg til å lese hos Deg og se hvor
    stier fører Deg hen på Din Vei…

    Skriver ofte i lett tone, så
    la dette ikke påvirke Deg !

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    zamoyski - 24. juli 2009 at 12:36
  5. There are no words to dsecirbe how bodacious this is.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Adele - 30. september 2011 at 3:56
  6. IvNCTU zwzpfrlyrkpe

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    opgyzbvpgvl - 1. oktober 2011 at 4:23
  7. CJZ8GZ , [url=http://gcprkgxozagg.com/]gcprkgxozagg[/url], [link=http://flulcudqtrml.com/]flulcudqtrml[/link], http://czjeokwdhvwq.com/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    drmyvt - 2. oktober 2011 at 2:48

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00